Her har du mitt liv

Eg sviv på underleg vis

omkring i kosmos

med gjenskinet av Nordstjerna i fjeset

Her er kaos, ljos, strålande mørke et cetera,

digre vogner og snurrande, brennande hjul

Eg ber ei maske av mjuk hud,

Gud var aldri ei borg,

har sorg om føtene,

gler meg over stilla,

prisar mitt sløve sinn,

ser inn i ingenting, kviler,

spirer i utkanten av livet mitt.

Landar i fredlause skogar,

kamuflerer fred med ro,

triv til havet sine minne,

ser senka båtar, senka blikk,

kjenner den menneskelege skikk,

prøver finne leia til Himalaya,

vil vikle meg ut av ingenting,

reiser innover i landet,

stirer utover sjøane,

eg riv i maska mi,

famlar etter alt i deg,

søkjer i alle himmelretningar

etter fordømte setningar.