Jean-Antoine Watteau: Les Plaisirs du Bal.

Jean-Antoine Watteau: Les Plaisirs du Bal. | Wikimedia Commons

Gjestfridom

Om å ta imot og gje attende, på reise eller heime.

Av Jógvan Helge Gardar
Jurist og språkvitar. Halvt telemarking og halvt færøying frå Oslo.


Publisert 27.10.2025
Sist oppdatert 26.11.2025

Verda slik vi kjenner ho (1/2025)

Kva kjenneteikner verda slik du kjenner ho? Kva vil du endre, og kva vil du ikkje miste? I denne digitale og fjerde utgåva av Jaja, inviterer vi bidragsytarar til å utforske kva som står på spel for verda slik vi kjenner ho i dag, gjennom tekstar og bidrag i ulike sjangrar. Tekstane i utgåva blir publiserte frå juni til november 2025.

ISSN 3084-1747 (digital utg.)





Det lillebitte klippeland forholder sig til det store hav omtrent som et sandskorn til gulvet i en balsal. 


     Men set under forstørrelsesglas er dette sandskorn alligevel en hel verden med bjerge og dale, sunde og fjorde og huse med smaa mennesker.



- De fortabte spillemænd, William Heinesen




ELLER




NOKRE INNGANGAR

atlas

donaldblad

folkeviser

togskjener

ligatabellar

quizkunnskapar

fruktdiskar

loppemarknader

havstraumar

wikipedia

trikkesamtaler

utskjellingar

fuglekvitter



moteblad

tv-seriar



fotoalbum

tiktok



nattklubbar

kaféar



molekyl

matbutikkar



landevegar

avgangshallar



dataspel

flørtar



ynskjedraumar

dikt



aviser

monument



løgner

handlelister



fargar

vêrmeldingar



innrømmingar

tjuvgods



terapitimar

skipsloggar



dansetimar

memoarar



strekkodar

skrekkfilmar







ELLER





Eg tok av feil frå vegen ved Særensgrenda, men fekk stå i tunet til grannen. Oppover bakkane traska eg mot det gule våningshuset, og mange timar seinare sat eg framleis hjå Olav og Guri, overaust med fantastiske forteljingar om mor, far, og livet på Midtbø.



ELLER



Quero lonjuras.

                                    Eg vil ha avstandar.



  - Água viva, Clarice Lispector                   





ELLER




enno ikkje lese alle orda

enno ikkje fatta alle tinga

enno ikkje snakka alle språka

enno ikkje vitja alle landa





ELLER





På nattoget til Bar delte me kupé med to damer frå Beograd. Dei skulle til kysten på ferie, trur me, for dei snakka berre serbisk. Men då dei etter kvart skjønte at me var nordmenn, tok dei fram telefonen, og straks fekk eg snakke med ein son. På klingande siddis fortalde han om studia sine, og om mora som var så glad i hytta ved Middelhavet. 





ELLER





Men det er meget mulig at selv når det gjelder menneskehetens tusenårige liv, er den gjengse filosofi som hevder at alt er underlagt glemselens lov, mindre sann enn en filosofi som tvert om forutsier alle tings evige bevarelse.


- Omkring Madame Swann, Marcel Proust


ELLER


Gå i den internasjonale seksjonen på biblioteket og ta med deg ei bok på eit språk du ikkje forstår.


Les ho frå perm til perm.



ELLER


Himmelen er skapt heil.

Blei havet til dråpe for dråpe?!

 

- Etterord, Marina Tsvetajeva


ELLER


I et galleri utenfor London stilte jeg meg foran Antoine Watteaus Les Plaisirs du Bal og betraktet maleriet. Det befinner seg i et rom med mange andre malerier, men ingen av dem er like insisterende gode som Watteaus dans. Hva følte jeg? En letthet, en fargerikdom, musikken som lød mellom søylene. Jeg fulgte bevegelsene med øynene, flørtet med jentene og dro fingrene langs kjolelivene, følte hver rynke i stoffet. Jeg lente meg til sidemannen og fortalte et rykte om en av de dansende, og sammen fristet vi hundene med godbiter og smilte under fontenens svalende dryss i den varme sommerdagen. Bort til meg i galleriet kom en mann med brillene på nesetippen. Han spurte meg hva jeg syntes, jeg så på ham, og han fortalte om Watteaus vanskeligheter med det franske monarkiet, hvordan han i årevis hadde slitt med økonomien og etter hvert avfunnet seg med sin rolle som hoffmaler, produsent av endeløse ballscener og familieportretter, enda han i sitt stille sinn raste mot regimets skjødesløse vaner og nær sagt ondsinnede behandling av de fleste av landets innbyggere, en innstilling man lett kunne lese inn i framstillingen av særlig de kvinnelige og fargede figurene, enda den lå skjult for de fleste. Jeg svarte ikke på spørsmålet, men nikket høflig, og da mannen ruslet videre i galleriet kikket jeg opp igjen på veggen, på maleriet som ikke hang der lenger.




ELLER


Desse orda er skrivne på eit språk nesten ingen menneske forstår.               

Fleire saker
Leiar

Verda slik vi kjenner ho

Vond og vedunderleg.

Bokbussen på vei til Bugøynes.
Reportasje

Urkultur på hjul

I grenseland, del 3: På taket av Europa ruller bokbussen over landegrensene som var de av luft.

Kommentar

Appell for kunstens eigenverdi

«Det er bra for deg», sa dei, «å sette ord på korfor du held på med kunst».