Siesta (etter Millett) av Vincent van Gogh.

Siesta (etter Millett) av Vincent van Gogh. | Musée d'Orsay (Public Domain).

Kva er det alvorlegaste augeblikket i ditt liv?

Heidi Hattestein inviterer forskjellige folk til å lese frå «Det alvorlegaste augeblikket i livet» av poeten César Vallejo – og til å dikte vidare.

Av Heidi Hattestein
Skribent, forfattar og fotograf. Vaks opp på Atløy og har hatt heile verda som arbeidsplass. Bur no i Førde.


Publisert 27.08.2026
Sist oppdatert 27.08.2026

«Det alvorlegaste augeblikket i livet» er tittelen på eit dikt av den peruanske poeten, essayisten og journalisten César Vallejo. Han skreiv diktet etter at han hadde forlate Peru for godt og levde under svært vanskelege forhold i Paris, og det er gjendikta til norsk av Gisle Selnes. 

Diktet går til kjernen av kvifor vi fortel. Vi gjer det for å forme identiteten vår, både for å forstå oss sjølve og for å framstå på ein viss måte overfor andre. Vi fortel fordi det knyter oss saman, eller fordi det markerer avstand mellom oss. Vi fortel for å lære eller for å lære bort. Og mest av alt fortel vi for ikkje å stå åleine i dei mest dramatiske og sårbare augeblikka i liva våre.

Her kan du høyre forskjellige folk lese frå «Det alvorlegaste augeblikket i livet» – og dikte vidare.

César Vallejo fotografert i 1929. Den peruanske poetens vende ofte tilbake til empati med dei som lir og solidaritet med dei undertrykte i diktinga si.

César Vallejo fotografert i 1929. Den peruanske poetens vende ofte tilbake til empati med dei som lir og solidaritet med dei undertrykte i diktinga si. | Wikimedia Commons.

I lytteopplevinga høyrer du: 

Pablo Dourojeanni
Rune Hegrenes
Terje Høivik
Gregory Idehen
Rune Fossum Lillesvangstu
Idun Losnegård
Rasmus Mo
Sallie Anna Steiner Pisera
Oddvar Torsheim
Thea Lovise Sørfonden Vie

Episoden er produsert av Viljar Losnegård og musikken er laga av Mute Mode.

Makt, mål og mæle – munnleg forteljekunst før og no (1/2026)

Å fortelje er eit urmenneskeleg instinkt frå førskriftlege tider. Med eit oppsving i munnlege format, som lydforteljingar og podkastar med trufaste lyttarskarar, kan ein hevde at den munnlege forteljinga har fått ein renessanse. I denne digitale utgåva dykker vi ned i munnleg forteljing og forteljekunst før og no. Bidraga i utgåva blir publiserte frå januar 2026 til kring juni 2026. ISSN 3084-1747 (digital utg.) Utgåva er støtta av Fritt Ord.

Fleire saker
Skulptøren Pygmalion skapte statuen av sin perfekte kvinne, og forelsket seg i henne da hun ved hjelp av Venus ble levende. Myten kaster lys over dagens fortellinger om kunstig intelligens.
Essay

Fortellingen om framtidens superintelligens er forførende

Anne Sigrid Refsum fra Senter for digitale fortellinger ved UiB tar for seg fortellingene knyttet til kunstig intelligens.

Jitterbug-dans i ein juke joint i Clarksdale i Mississippi-deltaet, 1939.
Essay

Sinners og munnleg forteljing som svart atlantisk kultur

Med den skarpe lyden av ein fyrstikk som vert tent, opnar skrekkfilmen Sinners som ei vestafrikansk folkeforteljing, skriv kulturantropolog Dubie Toa-Kwapong.

Eg er indoktrinert i ein forteljestil som ikkje tillét verken det eine eller hitt av vidare utbrodering, fortel Maria Pile Svåsand. Ho er tredje generasjon Svåsand som driv litteraturbåt. Her er pappen, Knut Jørgen Svåsand, ombord.
Essay

Kystforteljingar

Finst det ein eigen forteljestil langs kysten? Og kvifor blir litteraturbåtleiar Maria Pile Svåsand blyg om ho må utbrodere framfor andre vestlendingar?