Poet og forfattar Khaleda Froagh.
Jeg drømte underlige drømmer
Poet og forfattar Khaleda Froagh er frå Kabul, og bur no på Nesodden. Her kan du høyre og lese diktet "Jeg drømte underlige drømmer", som ho skreiv i Noreg i 2023.
Om poeten
Khaleda Froagh har publisert 16 bøker og har arbeidd for Kabul University, Radio Afghanistan og er medlem av Afghansk PEN.
Dikta hennar er omsette til mange ulike språk, og publiserte både i og utanfor Afghanistan.
Diktet Jeg drømte underlige drømmer (2023) skreiv ho i Noreg.
Vil du ha varsel om nye saker i Tidsskriftet Jaja? Skriv deg på e-postlista og få godt lesestoff i innboks.
Jeg drømte underlige drømmer, underlige hjemløse drømmer
Lenger enn langt til ingensteds dro jeg med dystre drømmer
Med egne øyne så jeg at himmelen min falt ned
At den til slutt traff bakken, at skyene ramlet utover
Når leppene mine hilste, hilste ingenting tilbake
I år har persisk en klump i halsen, norsk feller en syngende tåre
Bortkommen går jeg en tur med gata, den tar en selfie med meg
Her er Oslo og ferge og vann, der er Kabul med brente vinger
Verden er som en liten kafé, der øst og vest drikkes av samme krus
Jeg løfter det til mine tørre lepper, og nået slår sprekker
Jeg drømte underlige drømmer, så en jente gå under Rostams regnbue
Da regnet tok slutt var hun en gutt
Hvor kommer du fra? Hva har du tatt med deg?
Munch stilte meg vanskelige spørsmål
Jeg kommer fra regionen Sorg, svarte jeg.
Kofferten min er full av taushet.
Jeg drømte underlige drømmer, med dystre drømmer dro jeg
lenger og lenger bort fra meg selv
til jeg fant veien ut i det våkne
Høyr Khaleda Froagh lese diktet i avspelaren under.
Livet på bygda er som abstrakt samtidsdans
Om gatene på Manhattan er scene for spontan fortausballett, er bygdelivet på Vestlandet ein samtidsdans der den utrente publikummar undrar for seg sjølv: «Har det begynt no?»
Ram-sa-sa
Teksten om tekstane eg tenkjer på når eg skal stri med tekst, men som eigentleg handlar om tida sitt grapsande og klanglause ram-sa-sa.
Korleis halde ein draum
Draumane våre skremmer oss. Difor har vi ein tendens til å halde dei for hardt.