Jeg vokser opp som måke. Vi er snille mot hverandre. Skriker når vi finner mat. Fiskehoder, rekeskall, bløt kjeks gjenglemt i strandkanten, saltet av havet. Jeg vokser opp og får hvit fjærdrakt, lange vinger til å strekke ut i luften. Jeg trekker luften ned i lungene og flakser med vingene, føttene løfter seg fra svaberget.
*
Jeg vokser opp som rotte og har gode dager. Livet handler om å ta vare på de gode dagene for man vet ikke hvor mange man får. Et godt liv er et aktivt liv når man er rotte. Jeg går på fest og har en stor omgangskrets, men få nære venner.
*
Jeg vokser opp som brennmanet og strekker ut trådene på en selvbevisst måte. Jeg har lyst til å brenne noen, men samtidig ikke. Konsekvensene er vanskelige å tenke på.
*
Jeg vokser opp som veggedyr som betyr at jeg vokser opp som egg. Egget klekkes og jeg begynner å ta til meg næring. Jeg suger blod om nettene og sover om dagen. Det er ikke alltid jeg oppnår REM-søvn. Iblant ligger jeg bare og slapper av og noterer ned tanker på mobilen.
I residens
I denne spalta inviterer vi skribentar som har vore i residens hos Jakob Sande - senter for forteljekunst, til å dele frå påbegynt arbeid.
Denne skjønnlitterære teksten er skriven av Anna Albrigtsen, som var i residens i januar 2025.
Kven trur du at du er?
Vi flyt i eit hav av forteljingar, og vår båt er lasta med uklare meldingar. Når vi les og lyttar, ser vi klarare.
Kinesaren
I det vesle stabburet på tunet låg papa og jamra. Den store papaen hadde lege der og jamra i fleire veker. Han visste det ikkje sjølv, kor sytete han var, men i den vesle senga i det vesle stabburet låg den store papaen og var som eit barn.