på hytten

Av Johanne Magnus
Skribent og skodespelar frå Bergen.

Publisert 17.06.2025

dance with a stranger på full guffe i bilen, bolle i fanget, poser baki, stappet med pålegg, snop, middag, vi kjørte over broen, te øyen, te hytten, der været va nais, der folk va happy, vi pakket ut varene sammen, dekket spisebordet sammen, løftet d sammen, og sa brrrrr amen vær så go, sendte rundt brødskiver, egg, bacon, kakao med krem, satt i sofaen sammen og så på en vakkar dag, i’ll fly away, mens vi spiste vakkardagchips, kem blir med i båten i morgen, eg blir, eg åsså, mor blir du med, må se an formen, trengarkje dra langt utpå, min far skrudde opp lyden på tven, eg fikk smake sure krokodillar av min storesøster før eg la meg, og min mor pakket meg inn i teppet, sa vekk meg når du våknar, d e lenge te mandag, no må du sove godt, blir du med i morgen, sov no, go natt skjønningen, eg halte opp makrellene, fikk skjære ut hjertet med far, d dunket i hånden min, slappkje hjertet før d sluttet å slå, storesøster holdt hånden min når hurtiruten kom, og bølgene slo og slo, eg viste bøtten te min mor, åh hæærrrregud, mor og eg fileterte, lagde fiskekakar, no må eg hvile litt, så spiser vi seinere, ka ska eg gjøre på, har du lest ferdi donald, ve du renske sopp, du har fått farge, eg må hvile no, nabojenten kom springende i gresset, gikk rett inn, kan eg komme inn, har dåkkar nåkke godt i skapet, min mor stod i dørsprekken, e d besøk, då må eg stå opp, sa hon og tok nabojenten innte brystet, mor sa hon va kald, at eg måtte hente teppet mitt, og spurte nabojenten om hon ville bli te middag, din mor og di kan åsså komme, sa hon, du e heldi som har så fin mor, vi ble syv rundt bordet, eg måtte sitte i fluktstol, nabojenten tok min mor i armen og sa grådi gode poteter, åh så kjekt, mor reiste seg, eg føllte etter, sant du e gla i meg, eg e så gla i deg kan du skjønne, tar du ut mer brus te gjestene, mor e gla i meg, eg e jenten honnes, eg har familie for bestandi

Av Johanne Magnus
Skribent og skodespelar frå Bergen.
Publisert 17.06.2025

(kort)prosa på bergensk

Verda slik vi kjenner ho (1/2025)

Kva kjenneteikner verda slik du kjenner ho? Kva vil du endre, og kva vil du ikkje miste? I denne digitale og fjerde utgåva av Jaja, inviterer vi bidragsytarar til å utforske temaet "verda slik vi kjenner ho", gjennom tekstar og bidrag i ulike sjangrar. 

Tekstane i utgåva blir publiserte frå juni til oktober 2025. 

ISSN 3084-1747 (digital utg.)

Foto: Johanne Magnus

Fleire saker
Skribenten, den besøkande, glad og nøgd på Trollsteinen.
Essay

Svalbard: ei kjærleikserklæring

To månadar på Svalbard vekte dei sterkaste kjenslene i meg. Ikkje alle var positive.