Kyrkjeklokka

Publisert 06.01.2025
Eg ser ut,
inga stjerne dansar over himmelen,
alt er mørkt,
og vinterens duft har omfamna Dale.
Eg er ei kvinne som har blitt avvist,
avvist av hendingar frå eit anna land.
Her frigjort i ei lita bygd
friare i Dale sitt evige regn.
Her duftar det som paradis,
og med nynorske ord
syng eg ein song om kjærleik.
Her,
skremmer ikkje klokkene frå kyrkja meg,
for dei ringer ikkje for døden.
For det er ikkje meininga at lyden av kyrkjeklokker
skal varsle ei avretting,
ikkje meininga at ei kvinne skal gravleggjast levande,
ikkje meininga at ei hand skal hoggast av.
Det er ikkje meininga at lyden av kyrkjeklokker
skal kviskre frykt i menneske sine hjarte.
Her, på Dale sitt høge fjell,
rører eg regnbogen,
eg løfter meg med havets små bølgjer.
Mellom trea lyttar eg til hemmelegheitene dei ber,
og frå smila til menneska her hentar eg håp.
Her duftar det som paradis.

Tora Hope